I dag fikk jeg føle på hvordan smykker blir personlige selv etter kort tid og hvor trist det er når man mister et. Til tross for at jeg lager smykker selv, er jeg så heldig å ha en mann som fortsatt kjøper smykker i gave til meg, og til jul fikk jeg dette nydelige sølvarmbåndet med en liten hjertespiral av gull.
Jeg har kun brukt det inne i huset og en stund ble det hengende glemt på et smykkestativ. Men i dag tenkte jeg at jeg måtte vise hvor stor pris jeg setter på å få smykkegaver og at jeg faktisk bruker de smykkene jeg får i gave. Jeg tok armbåndet på meg før frokost, dro så til byen hvor jeg og ungene hadde en kjempedag i fantastisk vær. Da jeg kom hjem oppdaget jeg at armbåndet ikke lenger hang på armen. Det har falt av meg uten at jeg har merket det. Nå har jeg fått meg en times ekstra trimtur opp og ned til byen, men uten at jeg fant noenting. Vel, det er ikke helt sant. Utenfor Søstrene Greene fant jeg en øredobb som noen andre har mistet. Den leverte jeg til butikken. Men armbåndet mitt er søkk borte.
Så nå håper jeg det stemmer det som sies, at det som ikke er stjålet eller brent dukker opp igjen… Krysser fingrene!