Et helt blankt nytt år er godt i gang og nye gode forsetter skal settes på prøve. Etter en stillesittende desember med mye jobbing, sosiale lag og god mat var mitt eneste forsett å komme i gang med å trene igjen. Og nå kan jeg endelig si at jeg er i gang. Mottoet er som vanlig «Berre gjer det» og en liten treningsøkt er bedre enn ingen treningsøkt. Selv om det nok er en stund til (hvis noengang) jeg blir en del av «sprek»-gjengen, så er jeg faktisk motivert og det føles veldig godt.
Jeg har en supersprek mann og har i mange år vært en innbitt ikke-trener, men nå har jeg måttet innrømme at det er lurt å trene. Og for meg er det helt nødvendig. Å lage smykker innebærer mange timer ved arbeidsbordet og særlig når man filer og sager i lengre perioder går det fort utover rygg og nakke. Fancy treningssentere er ikke noe for meg, men jeg trenger en forpliktelse som trekker meg til trening. Som det bedagelige vesen jeg er, velger jeg gjerne sofaen når kvelden kommer… Så derfor har jeg skaffet meg halvårskort på et fysikalsk institutt rett nedi gata. Et lite hyggelig miljø og gode treningsapparater. Så nå har jeg ingen unnskyldninger. Det e berre å gjer det! 😉